Skal sove snart. Lover.

Jeg kjenner at astmadryppet gir meg en følelse av (falsk)energi. Etter 8 timer ble det så mye at jeg måtte ha litt for å roe ned kroppen. Den jobber litt på høygir. Ellers er det ikke store endringene. Ja bortsett fra at slimet glir litt lettere og lungene litt roligere, det er bra. En tur frem og tilbake til badet fører bare til en mindre puste og hoste greie, fremfor tidligere i dag hvor jeg endte opp med en skikkelig hostekulegispeetterluft etter en sånn tur. Har også fått i meg litt mat. Vekta har gått ned 2 kg de siste ukene (min vekt er/ har vært utrolig stabil de siste 5 årene) så det liker jeg dårlig. Hvilepulsen har gått ned til 86 og metningen er fremdeles god i hvile. Vanligvis har jeg en hvilepuls på 55-60, så det er litt å jobbe ned mot. Har hatt en økt med ny fysioterapaut. Legen i innlegget under her avbrøt midt inni, men akkurat i dag var det riktig. I morgen skal vi ha en ny økt som jeg håper vil være veldig god. Har god tro på det.

All kortisonen gjør meg litt oppstemt, men når ting har vært så tungt som de siste dagene, ja da er det bare deilig. Nyter å være litt fnisete og plaprete. Sånn som man gjerne blir etter å ha delt ei flaske vin med ei god venninne. Det gjør stemningen litt lettere selv om det er vanskelig.

Gangtesten i går var direkte skummel. Ikke fordi den var så veldig dårlig (det kan ennå bli verre) men fordi forandringen var så markert i forhold til sist som er gjort for bare noen stakkars månder siden.

Ellers har jeg lagt planer for helga. Får hyggelig besøk med garantert hesteprat på menyen, og håper formen også er god nok til en kjøreøkt med Trico. Planlegger også å lage litt bedre mat sånn at det er noe å glede seg til. Om ikke dette astma dryppet gir god effekt i lang tid, ja så gir det hvertfall en kortvarig løft. Som jeg akter å bruke. Resten av juli reiser min mann og jeg på hytta (med begge våre firbente håper jeg) og det blir veldig deilig tror jeg. Egentlig får jeg ikke lov å skrive så mye om min virkelig bedre halvdel (på to ben), men han er rett og slett helt fantastisk. Lurer på om folk vet hvor sterk, tålmodig, trøstende, hjelpende og støttende han er. Han sier kanskje ikke så mye, men dæ hvor mye han sier med alt mulig annet, og hvordan han kan resonere seg frem i sene nattetimer med en frustrert og trist kone. Å si at noen er stø som fjell har aldri vært mer passende, for det er han virkelig. Min klippe, min tro, mitt håp, min grunn for kamp. Hvordan kan man ikke elske en sånn mann? At han i tillegg har kjekk familie og likanes venner gjør det ikke verre. Kunne ønske jeg hadde mer krefter til å være med han rundt. Håper vi klarer å gjennomføre noen av de planene vi har på tapeten denne sommeren, høsten og vinteren. De er som lyspunkter som trekker en videre fremover. Jeg kunne ikke klart dette uten han!