mandag 25. januar 2010

En lang natt.

Det blir en lang natt. En lang natt med bare meg selv som selskap, og inniellom en hyggelig sykepleier i gul frakk. Fint avbrekk i alt det grønne.

Som jeg ser det kan jeg gjøre det på to måter:

1. Tenke alle de destruktive tankene på en gang og la de overmannen meg fullstendig. Legge til litt deppe musikk og du har oppskriften på en fullstendig natt med misserable tanker.

2. Se på det som en utfordring du kan klare. Finne musikk som kan støtte opp en positiv tankegang og stemning. Gå kjapt innom de emnene som må tenkes på, men legge vekk de som man ikke kan gjøre noe med, og heller ta tak i det som er nyttig.

Ofte velger jeg en toer. Helt klart. I dag startet jeg ut med en ener. Noe som også er greit innimellom. Man må kjenne på det som gnager for å virkelig kunne legge det bort. Nå ligger jeg å vipper på en og en halv og vektskålen vipper mer og mer mot toer mens jeg skriver. Toeren trenger ikke bare inneholde kun positive tanker, men de negative tankene må være konstruktive, da kan de kanskje til og med bli positive?

Nå om dagen gjør jeg ikke annet enn å vente. Vente på at medisiner skal virke. Vente på at noen skal ta avgjørelser jeg ikke kan påvirke. Vente på at annen behandling skal virke. Vente på visitten. Vente på fysioterapauten. Vente på å bli hentet. Vente på maten. Alltid venting. Det er litt som når man går på ungdoms skolen; det regner og bussen du venter på er forsinket. Akkurat den samme følelsen er det. Håpløst. Tenk at det kan være det samme da???

Du trenger ikke vente lenge på neste innlegg på bloggen. For det kommer kjapt. ;-) Terapi you know. *glis*

2 kommentarer:

Anonym sa...

Må le litt opp i alt dette du går igjennom, Klara.(Lett for meg som sitter på andre siden av byen med friske lunger og så vidt jeg vet, god helse). Du skriver så godt. Og du får ting sagt. Godt sagt! Leser om denne ventetiden og jeg kjenner jeg blir litt sprø på dine vegne. Jeg hater å vente.. men du har ikke andre valg. Jeg skal nok ta det til etterretning å la irritasjonen kjøle seg ned noen hakk neste gang jeg utålmodig står å tramper, ventende. Fy flate for ei jente du er - jeg er stum av beundring!! Håper du får en fin natt!!

Klem Lisa (ukjent)

Åshild sa...

Jeg tror at i lengden så blir de vonde tankene ikke mindre vonde av å ikke tenkes helt ut. Å tenke vondetankerscenarier helt ut kan noen ganger ta noe av lurven fra dem. Så det blir mer plass til håp-tanker.Sånn virker iallefall jeg.

Men nå vil jeg si at det ikke er å forvente at du skal tenke konstruktivt og analytisk og optimistisk hele tida. Du har det så tøft nå at du har all mulig grunn til å ha alle slags tanker. Du er tapper og modig og står på så det hviner. Jeg heier på deg og jeg håper dypt og inderlig på bedre tider for deg, Klara.