Endelig hjemme for denne gang.

Som forventet ble jeg skrevet ut i dag. Fremdeles veldig sliten, med lunger som ikke er 100% av de % de "vansligvis" utfører av arbeid for meg. Men med relativt godt mot på å ta tak i hverdagen igjen. Hverdag og hverdag. Føler liksom at den mest alminnelige hverdagen jeg har hatt i det siste stort sett har innebefattet sykehus på enten den ene eller andre måten. Uansett den slitsomme måten. Selv om tiden har gått meg litt hus forbi så feiret vi vist jul i 2009, og vi kunne plutselig skrive 2010. Og om ikke mange dagene er vi plutselig i februar i 2010. Så jeg kan neppe klage over at tiden ikke går. Saken er bare det at tiden går så innmari langsomt når man ikke orker så mye. Ja selv når tiden flyr forbi. Forstå det den som vil, eller kan.

Om mulig så kommer bloggen i 2010 til å handle ennå mer om meg og mitt. Og liker du ikke det du leser, ja så er det en sånn kjekk knapp oppe i høyre hjørne som heter noe sånt som trykk videre til neste blogg. Les endelig ikke bloggen for min del. Men for din egen del. Og synes du jeg er helt håpløs, ja da er det bare å plotte videre til du finner noe du liker å lese. Det finnes et HAV av blogger å lese, ja sågar også noen greske. Så skal jeg fortsette å plotte ned tankene mine bokstav for bokstav, ja de tankene jeg velger å dele.