Endelig!!!

Endelig begynner jeg å bli bedre. Har sakte men sikkert kommet meg de siste dagene, men i dag er første dagen da jeg er "klar" for å bli skrevet ut fra sykehuset. Det er som regel alltid noen dager for tidlig, men hvis alt går som jeg vil ja da skrives jeg ut på mandag og tar resten av kuren hjemme. HJEMME!!!! Med Meronem. Saken er det at smertelindringen fungerer så bra at jeg ser for meg at det kan la seg gjøre hvis jeg får lov av legen. Litt(?) hjelp fra hjemmesykepleien, og jeg vil klare det greit. DET satser jeg på. Og jeg skal bruke MYE overtalelses teknikker for å få dette til. Hjemme vil jeg bevege meg mye mer = noe som er bra. Og jeg vil være lykkeligere enn det jeg er her på hospiten.

Det er tungt å være inne i sin 3. uke på sykehuset. Det hadde ikke vært så ille hvis det bare var denne ene ganga, men nå har jeg ikke hvært hjemme over 1 uke i strekk de siste 3 måndene. Det har bare vært sykehus og sykehus og sykehus, med noen få dager hjemme innimellom. Det er tungt. Det er tungt for kroppen, og det er tungt for psyken.

I dag skal jeg i stallen å kjøre med Trico. Har avtalt med medhjelper og skal også kjøre for undervisining i 15-20 minutter. Siden det er en stund siden vi har kjørt jevnlig forventer jeg ikke at det skal gå bra, men det skal gå. :)