tirsdag 12. januar 2010

Noen må dø for at jeg skal kunne leve?

På en måte sant, på en annen måte ikke sant i det hele tatt.

Folk dør dessverre hele tiden. Av kreft, av alderdom, i ulykke eller på annen måte. Jeg ønsker ikke at noen skal dø. Så langt der ifra. Derimot så ønsker jeg at folk skal ta ett standpunkt til organdonasjon i tilfelle uhellet er ute. Sånn at deres pårørende lettere kan ta valget om å redde noens andre liv. For det er det de gjør. Midt i sin egen sorg og elendighet, så vil det da sitte flere som har fått en utrolig stor gave. Ja den største gaven man kan gi; livet videre.

Det høres så klisje aktig ut når jeg leser det høyt for meg selv. Men så sitter jeg nå her på rom 176 og trenger nye lunger. Ikke helt desperat ennå, men det er nok ikke langt unna. Selv om det kjennes ut som vi har rodd igjennom denne stormen også, så vet vi at det kommer flere stormer. Hvem vet hvilken storm som velter båten? Med nye lunger kan jeg nok klare å ro båten ennå lengre hvertfall.

Det er en utrolig stor gave de gir de som velger å donere bort sine organer, eller sine nærmestes sine organer. Jeg kan ikke se for meg at jeg noen sinne vil klare å takke for en sånn gave når jeg en gang får den. Den beste måten å takke på må være å fortsette ett godt liv og ta vare på det man har fått.

Jeg tenker mye på at noen må dø for at jeg skal kunne leve. Men sannheten er ikke at de må dø for at jeg skal kunne leve. Det at en annen dessverre dør kan føre til at jeg får lov å leve. Og den gaven vil jeg love å ta vare på.

Har du tatt stilling til organdonasjon?

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har tatt stilling til organdonasjon, men det var kanskje ikke noe sjokk.

Og Klara, det er ingen som må dø for at du skal få sjansen til livet. Det er når noen dør som er positiv til organdonasjon at du kanskje får din sjanse til å leve et bedre og lengre liv.

Et siste poeng er at når noen har gitt uttrykk for sin holdning til organdonasjon blir det ikke lengre et valg for de pårørende. Da er valget tatt av en selv og ingen andre.

Det er min vilje som gjelder, også når det gjelder bruk av mine organ etter min død.

Viss du vil at din vilje skal gjelde etter din død må du formidle dette til dem du er glad i, så slipper de å ta valget for deg,

Klara sa...

Jepp Truls. Men du kan nok tenke deg alle tankene jeg nå går igjennom på oppløps siden mot ventelista.. Det er mye som skal gjennomgås og evalueres.

Jeg har også tatt min stilling, og jeg håper jeg har fått påvirket mange andre også til å ta stilling.