Skrive av seg.

Med jevne mellomrom vil jeg skrive litt om hvordan det er å stå på venteliste. Det er så lett å glemme det som har vært skikkelig ille, men jeg tror at det noen ganger er godt å bli påminnet. Litt som med alle "småtingene" som plager i hverdagen men som ikke er så alvorlige. De er der, og må ikke glemmes sånn at det blir sett på som en vane å hele tiden ha vondt. Man bruker veldig mye krefter på det selv om man ikke er bevist på det. Akkurat nå er jeg i den unike posisjonen at jeg kan skrive om hvordan det er å være alvorlig syk. Få andre til å se med nye øyne på tingene de har. Eller gi meg selv ett spark i baken om å ikke ta alt for gitt, også i den situasjonen jeg er i. Samtidig kan jeg bruke bloggen til å senere kunne se tilbake på hvordan det var.. Det blir litt som å se gamle bilder..