mandag 1. februar 2010

Vil så gjerne ha litt energi.

Enn så lenge tror jeg ikke at jeg får noe annet enn utmattede dager. Jeg er sliten når jeg står opp, og utover dagen blir jeg bare ennå mer sliten. Kan egentlig ikke fatte at det er mulig å være så sliten hele tiden. Det er bare så feil. Hode mitt sier meg at jeg hele tiden skal ha oveskudd og lyst til å gjøre både det ene og andre. Men kroppen min sier stopp bare jeg begynner å gjøre det aller minste. Selv det å lage en omelett til frokost gjør at jeg må ha hvile pause før jeg kan spise den. Hva slags hverdag er nå det å ha?

Det er strålende vakkert ute. Is kaldt, knirkende snø, sol som skinner. Joda, det er inne dag. Men jeg skal en tur ut. Jeg MÅ. Man kan ikke sitte inne i dette vakre været om man er aldri så dårlig. Dessuten kunne både Turbo og Birro virkelig trenge litt løpe fritt på brøytet plass, og jeg tror akkurat jeg vet hvor vi skal kjøre for å få til det. Enn så lenge er de godt fornøyde med vært sitt tyggeben (Turbo har to, han er tross alt sjef sier han). Så skal jeg kutte opp litt pølse som jeg kan ha som lokkemat når vi er ute. Det blir de som skal gå etter meg, ikke omvendt :)

2 kommentarer:

Roar sa...

Jeg kjenner meg igjen Klara.
Vær så snill å ikke risikere noe ved å gå ut da.
Et liv på sofaen nå,er ikke mye til liv. Det blir så mye, mye bedre senere.
Hold ut! Dette klarer du.

Klara sa...

Som hestejente og langtids lungesyk kan jeg love deg at jeg vet å kle meg. Og at klærene fremdeles passer. Det er bare plass til litt mer klær under dem. :) Dog var ikke hundene så begeistret for kulden, så turen ble uansett kort kort. Utemennesker må ut. ;-)