Ikke alene.

Ikke tro at jeg sitter her å tar avgjørelser om hva jeg bør gjøre alene. Det gjør jeg ikke i det hele tatt. Sist uke hadde jeg kontakt med min "private" lege, mens denne uka har det vært tid for kontakt med sykehuset. De vet jeg balanserer og nå legges det planer. Prøver er tatt og levert, så blir det vel behandling i løpet av neste uke. Kanskje vi kan drøye det en uke til hvis ikke det viser store endringer i prøver eller formen holder seg stabil. CRP er sakte stigende, og lungene sakte tettere. Typisk for en snikende burka betennelse. Av erfaring så vet vi også at den plutselig kan slå ut med full blomst så jeg nesten ikke rekker å tenke før jeg er for syk. Derfor er vi også ekstra på vakt nå som grensen er nær. Dessverre kommer grensen for fort. Det er bare snaue 3 uker siden sist intravenøse kur, og bare ett par dager etterpå merket jeg at formen var dalende. Heldigvis har sist kur slått ned den ene typen av burkholderia, men dessverre ikke den andre. Må innrømme at jeg akkurat nå ikke har helt styring på hvem som er sterkest; burka 1 eller burka 2. Tror det er burka 1, men den har vi jo bekjempet i mange år, så det går nok igjen.

Jeg orker ikke så mye rent fysisk, men mentalt er jeg helt med. Der har jeg masse overskudd. Så bare jeg kommer meg rundt, så klarer jeg fint å henge med i tusle veldig sent tempo. Tror det er Kenya turen som har gitt meg innspirasjon til å henge med litt mer. Orke å delta på ting passivt selv om jeg gjerne ville gjort det aktivt. Tidligere var det så psykisk tungt å være tilskuer på de tingene som jeg tidligere var deltager på. Nå klarer jeg å finne gleden ved å bare være tilskuer også. Lista er senket nok ett hakk. Lurer på hvor lavt jeg kan danse meg..