Snille folk i dyreparken.

Søndagen skulle hele svigerfamilien ++ i dyreparken. I Dyreparken er det store avstander, mye bakker og generelt ikke noe sted for en som sliter med å gå selv små slake bakker. Utover dagen fikk jeg lyst til å se hvordan det ville gå, og da jeg hørte at ulvene skulle ha mat klokka 13, da så jeg mitt snitt til å benytte meg av min kunnskap til rutinene som er i Dyreparken. Så halv ett stilte jeg meg opp utforbi fôr lageret til dyrepasserene og forhørte om jeg kunne få skyss med fôringsbilen inn til Nordisk villmark. Selvfølgelig kunne jeg det, og jeg kunne da også få sitte på tilbake. Ikke noe problem i det hele tatt. Det endte med at jeg fikk en liten rundtur i elbilen etter fôring, samt en invitasjon til å komme tilbake å være med ved en senere anledning. Ola, som han het, fortalte at de hadde startet opp med å klikkertrene dyrene i parken og da var samtalen i gang. Utrolig spennende å høre om deres erfaringer, samt å diskutere litt trening av dyr. Det er slett ikke umulig at jeg tar en ny tur i dyreparken etter å ha spurt om Ola kan tenke seg å ha meg med en dag det står litt mer trening på programmet. Etter sommersesongen da.. Tror det kunne vært veldig intresant.

Det var veldig hyggelig å tusle rundt i Dyreparken sammen med familien i ett rolig tempo. Sliten på kvelden, men det var da ingen overraskelse. Ved utgangen så vi at det sto elektriske 4 hjulinger/rullestoler, sansynligvis til folk som har problemer med å ferdes rundt i den store parken til bens. Greit å vite til neste gang, da vil det ikke være uoverkommelig å være med hele veien.

Hyggelig dag.