Halv åtte hos meg.

På morgnen faktisk. Og jeg lager IKKE mat!

Derimot tok det intet mindre enn 1 time å komme igjennom en rask dusj. Derfor kan jeg vel helt trygt sette spørsmålstegn ved om det var en rask dusj. Det skulle være. Men jeg var så innmari kald. Det var så innmari tungt å stå oppe, og det tok laaaang tid å komme seg etterpå.. (sånn sett var det ikke dusjingen som tok så lang tid).

Forrige dagen fikk jeg spørsmålet om det var tungt å vaske håret? Tungt å vaske håret? Det klippet jeg da virkelig av den dagen det var tungt å vaske det. Praktisk må skjønne. Og en god undskyldning til å gjøre som jeg hadde lyst.

Skal starte kur i dag. Strengt tatt har jeg bare lyst til å legge meg ned og bli nede. Har omtrent ikke vært ute av huset de siste 3 dagene. Bortsett fra ett helt nødvendig ærende i går. Når jeg bare sitter stille, så merker jeg heller ikke så godt hvordan formen er. Det går jo helt greit å bare sitte stille. Ja bortsett fra at kroppen synes det er deiligere å ligge. Kroppen minus lungene. De vil helst være i loddrett stilling. Kur ja. Nok en runde med en behandling som sikkert ikke blir noe kjærkommen avveksling. Kortison mot bivirkninger. Bivirkninger det sikkert ikke går ann å gjøre så mye med. Utmattelsen som er i kroppen fra før kommer til å bli total utmattelse. Og for en gangs skyld har jeg ikke lagt meg opp i hva det skal behandles mot. Ja bortsett fra at jeg har nektet å ta det jeg fikk sist. Men det er jo utrolig hva man kan overtales til hvis de bare vil. Jeg håper de ikke vil.

Husker dere slutte å drikke sjokolademelk prosjektet mitt? Fordi jeg var redd for at melken ga mer slim, mer vonde ledd og tok matlysten min? Det droppet jeg i sommer. Vekta gikk litt ned, og kalorier var helt nødvendig. Samt å få i seg nok veske. Nesquik ble innført igjen, vekta gikk opp, og alle var igjen glade. Vekt tap er det siste jeg trenger nå. Klarer jeg å holde vekta oppe, så er det ett problem mindre. Ikke har jeg merket noe forskjell på hverken slim eller ledd. Matlysten ble kanskje litt bedre, men det hjelper lite når det ikke er godt nok. Og mengden melk burde virkelig tilsi at jeg burde kjenne kuttet på både slim og ledd. Alt som står i bøkene er altså ikke riktig. Det var hvertfall ikke riktig for meg. Dessuten; hva er vel bedre enn en kopp varm kakao før man skal legge seg?

Som dere sikkert har skjønt, så gikk det ikke så super bra inne på rikshospitalet. Som forventet er jeg nå innenfor de indikatorene som tilsier at jeg burde komme på venteliste. Såvidt. Putt på problematikken med infeksjoner, og jeg er helt innforbi. Det hjelper relativt lite når mine prognoser for å overleve en lungetransplantasjon er små. Så små at de vurderer det til at det muligens heller vil forkorte livet mitt, enn å forlenge livet mitt. Og da er jo hensikten borte. Jeg har ikke fått noe avslag. De vil strekke seg langt for å hjelpe meg. Hvis de gir klarsignal videre skal jeg inn til utredning før jul eller helt i starten av januar. Trenden i sykdoms historien min er ikke helt positiv om dagen. Det kan i grunnen beskrives med ett ord: Nedgang. På alle områder (ja bortsett fra at jeg holder vekta da) :-).. Jeg får lov å komme med mine innspill i forhold til diskusjonen de nå skal ha inne på rikshospitalet, og jeg blir hørt. Det er nå hvertfall godt midt oppi det hele. Jeg er også takknemlig for at det ikke er meg som skal sitte å ta denne avgjørelsen. For det er virkelig ett valg mellom pest og kolera. Det er liksom ingen lykkelig løsning uansett hvordan man vrir og vender. Men det er muligens ett håp. Ett håp i ett halmstrå. De var tøffe og ærlige med meg der inne. Så ærlige at man ikke tror at man skal klare å stå i det. En ærlighet jeg har savnet. Det er ikke sikkert jeg hadde klart å stå i ærligheten om jeg fikk den tidligere. Nå var det bare en bekreftelse på det jeg selv kjenner. Noe som er tøft nok. Det er lagt en håndfast plan videre. Sånn at jeg vet hva jeg kan forvente fremover. Det blir tøft å gå å ikke vite noe en stund. Men nå vet jeg hvertfall at svaret kommer. Og jeg vet at svaret vil være skikkelig gjennomtenkt. Jeg er fortrolig med den tanken. I tillegg har jeg fått bekreftet at jeg som person vil uansett tippe vektskåla i min favør (hva nå det måtte bety) hvis det står å tipper på noe..

Nåja. Sånn er det halv åtte hos meg en fredags morgen. Over en kopp kakao.