Psyker meg opp til ny kur.

Uansett hvor lite lyst jeg har til å starte en ny kur, så må jeg det snart. Sansynligvis i løpet av neste uke kan jeg tenke. Infeksjon er på full fart inn, og denne gangen er det ikke noe Fortum til å stoppe den. Det er bare ett par "skal bare" som må utføres først.

Sist kur gikk fryktelig dårlig. Jeg brøt av kuren før jeg var ferdig fordi bivirkningene var så store at jeg begynte å tvile på meg selv. Det kan gå løs på mye, men når det går på psyken løs på den måten, nei da er det ikke lett å holde motet oppe. Jeg tror ytterst få hadde klart å presse seg så langt som det jeg gjorde den gangen. Det er rett og slett som å få gift frivillig.

Det betyr jo dessverre også at den kombinasjonen jeg fikk da ikke skal gis.. Så hva da? Jeg har mine tanker, så må jeg bare høre om mine behandlere er enige. Vi pleier som regel å komme til en løsning. Så blir det min hovedoppgave å finne mot til å starte, og fullføre, en ny kur. Denne gangen vet jeg ennå litt mer hva forberedelser som må gjøres.