Noen tunge dager.

Det har vært noen tunge dager. I tillegg til å være dårlig i lungene, så har psyken fått seg en trøkk. Man føler seg så alene selv om det er mange rundt som vil være der. Det er bare ikke så lett. Det som er lettest er bare å holde tankene i gang. Tenke på andre ting, gjør andre ting som gir tankene fri fra det tunge. Dyrene mine er veldig flinke til å holde tankene opptatte. Både når vi er sammen, men også når vi ikke er sammen. Ja Turbo kan man nesten ikke la hver å tenke på med en gang han er i rommet. Selv om han er liten, så er han meget tilstedeværende. Helst oppå deg. Det er helt i orden. Hva er vel bedre enn en liten venn som bare vil være sammen med deg, men ikke krever annet enn at man er der? Han har ligget mye i armkroken til mor de siste dagene. Eller på fanget når jeg sitter ved dataen. Sover han, ja da er han tilstede da også. Gjennom lyder han lager i sine drømmer. Han er tydlligvis like aktiv i drømmene sine som han er i våken tilstand.. *ler*..

Formen er ikke bedre. Heldigvis blir jeg ikke superfort dårlig heller, bare mer sånn jevnt og trutt i moderat tempo. Derfor har jeg håp om at det kan gå ennå en uke før jeg må gjøre noe. Går litt på kanten, men håper på at det ikke plutselig kommer ett stup før jeg rekker å se det. Legger opp til å ha en plan per dag. Sånn at noe skjer. Noe som opptar tankene og kanskje sliter meg litt ut. Fysio kan være en ting, en stalltur en annen. Eller kanskje en treningsøkt (mentalt) med Turbo. Bare under drenering tillater jeg meg å kjenne på hvordan kroppen har det fra halsen og ned. Ellers blokkerer jeg det bare helt av. Må riktignok ta det litt rolig pga pusten. Men smerter i lunger og ledd lar jeg ikke berøre aktiviteten. Smerter kan man lære seg å takle. Når natten kommer så tillater jeg meg å ta litt sove hjelp. Fremdeles er jeg oppe flere ganger til natten, men sovehjelpen gjør hvertfall at jeg sovner fort etter turene oppe. Da blir det litt mer søvn. Søvn er utrolig viktig. Noen ganger er det utrolig lett å glemme. Selv om jeg ikke jobber så bruker jeg mye energi hver dag bare på å holde meg oppreist. Og uten søvn klarer ikke min kropp heller å gjøre "jobben". Matlyst er det så som så med. Heldigvis har jeg en ekstremt snill mann. Ja jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han er ikke så ofte med i bloggen her. Ikke fordi han ikke er her, men fordi han har uttrykt at han ikke ønsker det. Stort sett respekterer jeg det, men jeg må få lov å skrive hvor viktig han er innimellom, at ikke bare det er dyrene som er viktige. Han er veldig veldig viktig og god han også. Stødig som fjell og god som gull. Jeg er heldig. Utrolig heldig.

Håper dere alle får en god natt. Og at Afrika reisende får en trygg flytur i morgen ;-)