Sliten og lei.

Ja det beskriver egentlig det hele ganske godt. Kuren som var ferdig fredag 29 mai fungerte ikke sånn supergodt. Kjente den dagen jeg sluttet at nedturen allerede var på gang. Siden jeg tar en del kortison under behandling med antibiotika så må den trappes ned. Mens det pågår har jeg "falsk" energi og uro i kroppen. Denne gangen brukte jeg denne energien til å gjøre ting jeg hadde lyst til. Fjelltur, riding, familiehelg mm. Infekjsonen som ble behandlet i mai, er på full fart inn igjen. Det er bare å vente på å se tid den slår ut i full blomst. Prøver å tenke positivt, holde en positiv innstilling, fortelle meg selv at dette klarer du. Og det gjør jeg. Selv om jeg blir sittende igjen kjempesliten etterpå. For sliten til å tenke, for sliten til å handle. Helt i orden for meg. Orker ikke tenke allikevel. I natt var jeg bare oppe 5 ganger for å få ut gugg. Natt til i går bare 8.. Det blir vanvittig mye søvn ut av sånt noe. Pusten er tett, og ryggen er vond. Trappa er uendelig lang og må tas i to etapper med sittepause underveis. Men det er ennå for tidlig å tenke på noe behandling. Selv om lungebetennelsen nok sitter i dypet. Bakteriene er for resistente da det kun har gått 14 dager siden avsluttet kur, det må helst gå 14 dager til. Minst. Dessuten orker jeg ikke en gang tanken på sykehus akkurat nå. Føler nesten ikke jeg har gjort noe annet enn å dra ut og inn av det i tillegg til turene mine. Og hva skal det i det hele tatt behandles med. Det jeg fikk nå fungerte jo ikke så bra. De to burkholderiaene er resistente mot forskjellige antibiotika, så det gjør behandlingen ekstra utfordrende. Tabletter er ingen alternativ, det har vi prøvd før og ikke igjen... Hvis vi trodde at det var vanskelig for ett år siden, så begynner det nå å nærme seg umulig. Også denne behandlingen som vi håpet skulle virke til over sommeren. Hvertfall 4 kurer, ikke bare 2.. Jeg håper det ikke blir en husketur uten like, men jeg er jammen meg ikke sikker. En ting å sitte å vente på en berg og dalbane som man gleder seg til, men ikke en som man ikke ønsker å være med på. Kunne ønske jeg ikke kjente kroppen min så godt. At jeg tok feil. At det ikke er en infeksjon. At verket neddi lungene bare er en illusjon. At det seige slimet med stygg farge er noe som ikke er i lungene. At ikke trappa er så veldig lang. At ikke en kjøretur sliter meg ut, eller å måtte være avhengig av at mannen stiller med mat når matlysten detter i kjelleren før berg og dalbane turen starter. Berg og dalbaneturen jeg ikke vil være med på. Også jeg som er så glad i å kjøre berg og dalbane da...

Kan noen bare komme å ta meg bort fra dette????
*grine*