Har Cysisk Fibrose og kom i januar 2010 på venteliste for nye lunger. På ett sånt tidspunkt er det svært begrenset hvor mye aktivitet man kan klare å bedrive rent fysisk uansett hvor mye man ønsker og vil. Viljen hos meg er til tider større enn evnen. Bloggen bruker jeg for å gi uttrykk for mine tanker rundt det å være kronisk syk og å vente på nye lunger. På godt og vondt.
Karen: Ja det var veldig hyggelig. Må ikke bli for lenge til neste gang!
Anne: Det er flott med fint vær. Det er ikke sånn at jeg har vondt hele tiden. Jeg har bare dårlig pust. Bloggen bruker jeg som mitt fristed til å legge fra meg alle de vonde tankene som man får når man er alvorlig syk. Enten det er lungene som er dårlige, hjertet, eller annet som plager. Det er rett og slett er form for egen terapi. Derfor så betyr heller ikke det at jeg går rundt å har disse tankene hele tiden. Stort sett så prøver jeg å ha en så normal hverdag som jeg kan klare, selv om jeg har sterke begrensninger. Jeg ser ikke på meg selv som stakkarslig, eller liten eller har ett dårlig syn på meg selv. Situasjonen jeg er i er ikke lett og gir mange tanker. Heldigvis klarer jeg å være meg selv tidvis oppi situasjonen. Jeg tror kanskje du ser på bloggen på en litt feil måte. Igjen, det er ikke sånn jeg har det hele tiden, men det er ett sted jeg legger ned mine vonde tanker på grunn av situasjonen jeg er i. Også har jeg valgt å dele den med de som vil lese, fordi disse tankene ofte blir sett på som tabu både her og der. Hilsen Klara
Godt du understreker at du(vi) ikke er stakkarslige. Ei heller små, eller "lille du". Få ting jeg liker så dårlig når mennesker prøver å vise sin medfølelse ved å bruke slike uttrykk. Godt ment, men svært misforstått.
Jeg synes "respekt" er det riktigste ordet en utenforstående/venn kan bruke. Det viser at man forstår, at man har kunnskap om den jobben vi gjør og livet vi lever. Og at man er på like fot, rent menneskelig, og hvor "synes synd på" ikke er den dominerende holdningen.
Takk for den du er Klara, i smil og i smerte. God helg til deg!
Anne: Du er hjertlig velkommen til å både lese og skrive kommentarer. Det er veldig veldig hyggelig. Men noen ganger må man som blogger (altså meg) passe på at budskapet man leverer ut blir tatt i mot på den måten man prøver å levere det. Når man da er usikker på om en leser ser det, ja da ønsker man å gi tilbakemelding på det for å være sikker på at det blir rett mottatt. Og det har jeg nå gjort til deg. :) Man kan gi medfølelse og respekt, men man må passe på at det blir gjort på en fin måte. Som S sier, så er det å si lille Klara, eller lille stakkars du en nedverdigende måte å tiltale på, å istedenfor å trøste, så blir jeg heller lei meg. Jeg skjønner at du ikke mener det vondt, og derfor gir jeg også tilbakemelding på at det er en tiltaleform jeg ikke liker. Ikke fra mine egne venner, ikke fra familie, og ikke over blogg. Og for at de/dere skal vite det må jeg jo gi beskjed? Håper virkelig du fortsetter å lese, og også fortsetter å kommentere. For det er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger.
7 kommentarer:
TAkkf or besøket! var kjempekoselig!
Karen: Ja det var veldig hyggelig. Må ikke bli for lenge til neste gang!
Anne: Det er flott med fint vær. Det er ikke sånn at jeg har vondt hele tiden. Jeg har bare dårlig pust. Bloggen bruker jeg som mitt fristed til å legge fra meg alle de vonde tankene som man får når man er alvorlig syk. Enten det er lungene som er dårlige, hjertet, eller annet som plager. Det er rett og slett er form for egen terapi. Derfor så betyr heller ikke det at jeg går rundt å har disse tankene hele tiden. Stort sett så prøver jeg å ha en så normal hverdag som jeg kan klare, selv om jeg har sterke begrensninger. Jeg ser ikke på meg selv som stakkarslig, eller liten eller har ett dårlig syn på meg selv. Situasjonen jeg er i er ikke lett og gir mange tanker. Heldigvis klarer jeg å være meg selv tidvis oppi situasjonen. Jeg tror kanskje du ser på bloggen på en litt feil måte. Igjen, det er ikke sånn jeg har det hele tiden, men det er ett sted jeg legger ned mine vonde tanker på grunn av situasjonen jeg er i. Også har jeg valgt å dele den med de som vil lese, fordi disse tankene ofte blir sett på som tabu både her og der.
Hilsen Klara
Hei Klara
Godt du understreker at du(vi) ikke er stakkarslige. Ei heller små, eller "lille du". Få ting jeg liker så dårlig når mennesker prøver å vise sin medfølelse ved å bruke slike uttrykk. Godt ment, men svært misforstått.
Jeg synes "respekt" er det riktigste ordet en utenforstående/venn kan bruke. Det viser at man forstår, at man har kunnskap om den jobben vi gjør og livet vi lever. Og at man er på like fot, rent menneskelig, og hvor "synes synd på" ikke er den dominerende holdningen.
Takk for den du er Klara, i smil og i smerte. God helg til deg!
S
Takk for forståelsen S. :)
Anne: Du er hjertlig velkommen til å både lese og skrive kommentarer. Det er veldig veldig hyggelig. Men noen ganger må man som blogger (altså meg) passe på at budskapet man leverer ut blir tatt i mot på den måten man prøver å levere det. Når man da er usikker på om en leser ser det, ja da ønsker man å gi tilbakemelding på det for å være sikker på at det blir rett mottatt. Og det har jeg nå gjort til deg. :) Man kan gi medfølelse og respekt, men man må passe på at det blir gjort på en fin måte. Som S sier, så er det å si lille Klara, eller lille stakkars du en nedverdigende måte å tiltale på, å istedenfor å trøste, så blir jeg heller lei meg. Jeg skjønner at du ikke mener det vondt, og derfor gir jeg også tilbakemelding på at det er en tiltaleform jeg ikke liker. Ikke fra mine egne venner, ikke fra familie, og ikke over blogg. Og for at de/dere skal vite det må jeg jo gi beskjed?
Håper virkelig du fortsetter å lese, og også fortsetter å kommentere. For det er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger.
Klara
Legg inn en kommentar