Det er så deilig når man sitter i bilen og bare føler seg på toppen av livet. At alt bare kjennes så utrolig godt ut. Det har ikke vært for mange av de øyeblikkene i det siste, så jeg griper fast i den gode følelsen med alt jeg har og litt til.
Det har vært en helt fantastisk dag. Og jeg nyter den med alt jeg har. For å få følelsen til å vare litt lengre, så deler jeg den her med dere før jeg stuper til køys. For å sove godt..
Fortumen var en pest og en plage til morgnen i dag også. Men det gikk litt greiere i dag når jeg bare kom i gang. Siden mannen jakter så inviterte jeg ned en god venninne til frokost (frivillig tvang *ler*) da jeg ikke skal sitte alene med Fortumen de første dagene. Frokost samling er veldig koselig.
Så var det litt smårydding som sto på programmet sammen med en liten kvil. Deretter bar det avgårde til stallen og verdens beste Trico. I dag skulle vi kjøre, og vi skulle til og med få undervisning!! Mange av de tingene jeg har jobbet med hver for seg de siste ukene falt i dag endelig på plass sammen. En fantastisk følelse. Trico var flink, treneren var flink og jeg var flink. Hadde formen vært litt bedre, ja da hadde vi jammen meg vært stevneklare og litt til akkurat nå gitt. Utrolig moro.
På vei opp til Hægeland satt jeg bare å kosa meg med mine egne tanker over hvor flott økten med hesten hadde vært. Samtidig var jeg veldig oppmerksom på de varme strålene fra sola. Før ei venninne hoppet ut i veien for å guide meg til rett sted. En kvikk stopp før jeg kjørte videre hjem.
Etter en ny liten kvil var det gang på runde nr 2 med fortum. Og denne gangen klarte jeg det nesten uten å stoppe og brekke meg. !!! Det går virkelig litt bedre med dette her. Det er bra. Mens jeg holde på kommer to gode venninner for å ordne mat til kvelds etter en lang dag. Mennene underholder meg med øl, samtidig som vi blir enige om hvor ubruklig jeg er til å finne ut av tekniske dimsedutter på en forsterker. Høytalere kan slås av og på via en liten knapp (!) *ler*. (og jeg kan spille høy musikk til uka igjen!!!)
Stemningen er løs og ledig. Med mye god latter. Som det pleier i godt lag. En vanlig god og løs stemning.
Turbo ligger ved mine ben og er nok klar for senga. Jeg også. Det kommer til å bli en god natt. Kjenner det på meg. Etter en sånn god dag må det det. I morgen har jeg også frokost gjester. Veldig veldig hyggelig. Det er utrolig deilig å ha sånne venner som er med på å gjøre dagene gode. Jeg er utrolig heldig! Tusen tusen takk dere. :-D
Test
for 8 år siden
12 kommentarer:
Godt å høre at Fortumsirupinhalasjon faktisk er verdt strevet, og at du føler deg bedre. Flotte venninner du har :-)
Klem til deg, Trico og Turbo og de fine menneskene rundt deg :-)
Og skitt jakt til mannebena ;-)
(Har en jaktslektning jeg og)
S
Så godt å høre!!!
Jeg unner deg hvert eneste sekund som gjør deg godt! Håper du får en super virkning av Fortumen.
Åshild
Frokostsamling høres skikkelig koselig ut!
Hei Anne.
Det har aldri vært min intensjon å såre deg på noen som helst måte.
Jeg har to ganger gitt klar beskjed om at jeg ikke liker måten du har kommentert på.
Og når kommentarene har tatt den vendingen som de har tatt nå, og ikke du har tatt kritikken til følge, så kan jeg ikke lenger publisere kommentarene. Å skrive at noen bare bør være glad for at de har venner når de er så syke som jeg er (utdrag fra en av kommentarene jeg ikke har publisert) hører ikke hjemme noen plasser.
Jeg skriver ikke blogg for å få meg venner eller for å få kjempemye trøst og medlidenhet. Jeg skriver i bloggen for å dele mine erfaringer og hvordan det å være kronisk syk påvirker en hverdag for en ung person. I tillegg så håper jeg at andre kan finne bloggen min til inspirasjon og tankevekking. I tillegg fikk jeg en fantastisk ting på kjøpet, jeg har funnet andre som er i liknende situasjon som meg. Noe som er en kjempepluss med denne bloggen.
Jeg har også tidligere sagt at ett oppmuntrende ord bare er koselig, men det er med måte. Du har gått langt over den grensen jeg har for at ting skal være støttende eller trøstende.
Det er mange som følger bloggen min, og det er mange som skriver gode og fornuftige ting i kommentarfeltet. Har til og med fått råd som har gjort hverdagen min enklere, samt at jeg har fått bekjentskaper som er i samme situasjon. Det håper jeg fortsetter, men da er det også viktig at de som kommenterer respekterer når jeg sier at dette ikke er greit. Du går også veldig langt inn på det personlige plan når du kommenterer, noe jeg ikke synes er greit. Dette har jeg gitt beskjed om på en voksen måte.
Igjen, min intensjon har på ingen tidspukt ment til å være sårende ovenfor deg.
Hei!
Syns du e tøff som skriv om livet sånn de e for deg. Å for mange andre her i verden. Kjenne meg igjen i my av de du skriv. Sjøl om nå av de du skriv kanskje e personli. Berre fortsett!
De e bra å ha nå gode daga, sjøl om ikke alt e godt!
~barbro~
Anne: Grensen mellom å være medfølende eller å tråkke over folks grenser for "intimsonen" kan ofte være vanskelig å se klart...og folk har også forskjellig oppfatning hvor DERES grense går...men Klara er ikke alene om å reagere på tonen i dine innlegg - vi er flere som leser bloggen hennes fast, og som har reagert på innholdet i det du skriver...I mine øyne er du LANGT utenfor de sosiale "reglene" om hva man sier til folk som ikke er nær familie eller nær venn!
Du mener det sikkert godt, men det blir uansett feil!
Nina :)
Anne: Det kan være en hårfin grense mellom det å være medfølende og det å invadere folks private sfære...
Du har sikkert hatt gode intensjoner med innleggene dine, men både jeg og andre har reagert på tonen i innleggene dine - de er langt mer "intime" og private enn det man forventer å se fra andre enn nær familie og nære venner!
Klara har sagt dette til deg PÅ en PEN MÅTE, og reaksjonen din er i beste fall urimelig!
Nina :)
Flott at du stiller krav til de av oss som ønsker å være dine venner og kolleger, Klara. Ingen av oss ønsker misforstått veldedighet.
Om man ikke forstår, eller ikke vil godta, Klaras premisser, kan man heller ikke forvente å få publisere kommentarer på Klaras blogg.
Klem til deg, Klara.
S
Tusen takk Nina og S.. Det er ikke alltid ting er like enkelt å forklare. Og det betyr mye at noen forstår det man prøver å formidle. :)
Hei Anne.
Jeg er virkelig lei for at vi har misforstått hverandre slik. Når jeg ser tilbake ser jeg at det hadde vært klokt om jeg umiddelbart hadde fortalt deg at jeg opplevde kommentarene dine som litt for nære, men akkurat som du har også jeg et sterkt ønske om å være et medmenneske. Jeg ønsket ikke å såre deg med å avvise din omtanke. Det var aldri min hensikt å få deg til å "føle deg som en idiot" eller at du skulle oppleve at du "sitter igjen som en dumming".
Slik dette har blitt er dialogen mellom deg og meg noe som skaper frustrasjon for oss begge, den krever energi som både du og jeg kan bruke bedre på andre arenaer i våre egne liv. Derfor må jeg dessverre be deg om ikke å sende meg flere kommentarer. Dersom du ikke kan respektere dette ønsket ser jeg meg nødt til å kontakte administratoren av bloggen for å sperre for kommentarer fra deg.
Vennlig hilsen Klara
Legg inn en kommentar