Tøff periode.

Det har vært tøft en stund, men nå er jeg redd det har trappet seg opp litt til. Ennå litt tøffere. Dagene er veldig lange. Prøver å planlegge en aktivitet i løpet av dagen. Aller aller helst med Trico innvolvert, men også andre ting. Det er nå 1 måned til vi reiser inn til Rikshospitalet. 1 måned jeg må få til å gå på en eller annen måte. Helst uten å bli så syk at jeg ender opp inne på sykehuset (er veldig nærme det punktet allerede). Tankene kverner rundt det samme hele tiden. Non stop. Fryktelig slitsomt. I tillegg må jeg kjenne etter hva kroppen kan klare. 5 om dagen går ikke her hvertfall. Det er vansklig å ta opp telefonen å ringe. Noen ganger er det også vanskelig å ta telefonen. Nei det er så surramegrundt at det er like før jeg ikke klarer å henge med. Slitsomt. Og ensomt.