Først; dette er ikke tanker som jeg sitter å drodler med akkurat her og nå. De er vel gjennomtenkt gjennom flere år. Akkurat nå er tiden for å holde fast ved det man har kommet frem til for min del. Sammen med de som er rundt meg. Gjennom noen blogg innlegg vil jeg gi dere litt innsikt i de etiske og moralse dilemmaene jeg har tatt stilling til gjennom de to siste årene.
Jeg liker ikke å være egoistisk. Det kjennes feil ut. Men noen ganger så må man være egoisitisk for å komme videre. For å komme videre for meg betyr ikke å bli flinkere i noe. Å komme videre for meg nå er min rett på å få lov til å få ett håp om ett lengre liv. Og ett lengre liv får jeg kun sjangsen til å få gjennom en lungetransplantasjon.
Det er flere som trenger nye lunger. Folk som er yngre enn meg, folk som er eldre enn meg, folk som er like gamle som meg. De fleste har heldigvis en mye bedre sjangse til å lykkes enn det jeg har. Mine prognoser er dårligere enn "normalen". Og her kommer første etiske dilemma inn:
Hvis jeg kommer på venteliste og får nye lunger vil jeg da ta de lungene fra noen som har en bedre sjangse enn meg selv?
For ett vondt spørsmål. Jeg kjenner det langt inni sjela. Burde ikke lungene gå til de personene som har den beste sjangsen når det er så få lunger å dele på? Det er uvist å vite tid det kommer ett par lunger som passer. Det kan gå kort tid, og det kan gå lang tid. Ingen vet. Pdd utføres det ca 30 lungetransplantasjoner i året. Det står ca 60 stykker på ventelisten. En del faller fra listen hvert år og rundt 60 stykker utredes med tanke på lungetransplantasjon hvert år. Når man kommer til utredning for lungetransplantasjon forventer man at pasienten har en levetid på 1-2 år. Så det er mange som venter.
Det er heldigvis ikke opp til meg å svare på dette spørsmålet. Men tankene kommer innom allikevel. Og jeg har valgt å ta en stilling til det. Det er INGEN som kan si at jeg er av de det vil gå dårlig for. Joda jeg har en dårligere prognose, men samtidig har jeg erfaringer og en innstilling som kan ta pusten fra de fleste. Jeg er ekstremt målrettet. Bestemmer jeg meg for å gjennomføre noe, ja da får jeg det til. Kan hende veien må legges mens den gås, men det er jeg flink til. Som person er jeg veldig løsningsorientert, og har en evne til å se på ting på en positiv måte. Det skal veldig mye til før jeg blir redd, og jeg er ikke en person som går i panikk. Reagere på ting er noe jeg kan gjøre når stormen har stilnet.
Min konklusjon er at en hver har rett til å kjempe for sitt eget liv. Også jeg.
Obs.
Redigert for feilopplysninger av tall. Takk for hjelpen for å få det riktig. :-)
Test
for 8 år siden
9 kommentarer:
Alle, Klara, har rett til å kjempe for sitt eget liv. Ikke med alle midler, men ... det du beskriver her er ikke alle midler. Du er trygt plassert innenfor det som er etisk riktig. Som du selv skriver: Det er INGEN som kan si at du er av de det vil gå dårlig for.
Takk miromurr.
Nei man har ikke rett til å kjempe med alle midler. Noen midler er helt ulovlige, og de tar jeg ikke en gang opp da det er så totalt etisk og moralsk forkastelig at man blir kvalm.
Men det er vanskelig å sette seg ned å bestemme at man vil kjempe. Noen ganger hadde det kanskje vært lettere å bare la hver... Men det er for andre, og ikke for meg. :)
Älskade Klara, otroligt starka ord och det du har är en överlevnadsinstinkt - alla människor har inte samma förmåga till att kämpa och överleva. Du är en av dem som verkligen har överlevnadsinstinkt.
Sen detta med vem som ska ha lungorna - de väljer den person de passar till bäst (tack och lov att vi själva inte får välja och vraka), den person som "matchar" bäst.
Du har rätt att vara egoistisk - du älskar ju livet och vill leva det till fullo och om man kallar det egoistisk så tycker jag du ska vara det - jag kallar det överlevnadsinstinkt. Man blir stark då man går igenom sådant här men alla har den styrkan bara de vågar ta fram den och kämpa.
Tack för att du delar med dig av dina tankar..
Klem
Ser fram til å følge disse drøftingene. Jeg har gjort dem selv, og det blir interessant å lese hva du tenker. Å vurdere en lungetransplantasjon er en svær prosess som krever masse tankevirksomhet og krefter.
På ditt dilemma nr. 1 har jeg samme innstilling som deg; alle har rett til å kjempe for sitt eget liv. Og så er det (heldigvis) legene som tar avgjørelsen om hvem som skal få lunger og til hvilket tidspunkt. Men hvor har du hørt at gjennomsnitt ventetid er 6 år? Jeg har fått høre 1 år. Åshild
Åshild: Truls har allerede vært på å rettet, så nå skulle det være i orden med tall og alt. :)
Innlegget skrev jeg faktisk for to år siden (bortsett fra første avsnitt som jeg la til i dag), men den gang var jeg ikke klar for å poste det. Og jeg må innrømme at det gikk litt fort da jeg trippelsjekket det før jeg postet i dag, da det var klarert for personlige ting, men ikke at tallene fakta sjekket.. Beklager det.
For å korrigere enda mer: forventet levetid skal være 1-3 år. Det er liksom litt bedre enn 2 år..
*ler*
Åshild: på siden til Rikshospitalet står det 12-24 månders forventet levetid når man kommer til utredning. Dette er jo tall som du og jeg vet er veldig vanskelige å spå noe om. Heldigvis!!!
Kjære Klara.
Vil bare si at jeg heier på deg! Følger med på bloggen din - og den evnen du har til å se ting positivt, til å kjempe og til å dele din hverdag og dine tanker - det er ikke annet å si enn at du er fantastisk.
Ønsker deg ALT godt!
Klem fra Kristin
(tidligere rideskoleelev av deg, en meget fornøyd sådan :)
Takk for fine ord Kristin. :)
Legg inn en kommentar