Skulle neppe tatt en hviledag.

Dum, dummere, dummest. Det er meg.

Den siste tiden har det værtdårlig med matlyst. Nå er den dårlige matlysten blitt helt fraværende. Bedre med dårlig matlyst enn ingen matlyst. Også så fort det går når det snur. Rekker jo nesten ikke tenke jo. Har hatt litt småvondt i lungene en stund nå. Småvondten har nå gått over til vondt. Litt sånn at det gjør jevnt vondt hele tiden når jeg puster, og sånn at pusten nå ikke lenger pustes ordetlig. Dårlige greier. Så putter man på en dæsj frostannfall og feber. Og det er sikkert en infekjson som er godt i gang. En som ikke gir CRP, en som ikke gir forhøyet hvite, en som ikke gir veldig høy feber. Men som slår meg helt i bakken. En infeskjon med det grapset av bakteriene som bor neddi lungene mine. Som ikke antibiotika biter særlig på.

Adrealinet frem mot Rikshospitalet har holdt meg i gang. Presset har jeg kjent hele veien gjennom kroppen. Nå er det på en måte litt over, og beredskapen som kroppen har holdt oppe går bort. Og vips så blir man litt dårligere enn det man egentlig trodde at man var. Jeg har ennå friskt i minne den dagen jeg blåste tidenest beste spirometri (for å måle lungefunksjon) på Rikshospitalet, mens jeg dagen etter ble lagt på intensiven med imunsvikt.

Fikk beskjed fra Riksen at jeg kanskje burde prøve å bruke O2 på heltid. Metningen er knallfin stort sett hele tiden (over 97). Men jeg har jevnt over høy puls. Hvilepuls på 110 er liksom ikke helt normalt. Det er vel som å drive lett trening stort sett hele tiden. Ikke særlig sunt i lengden. Så da jobber vel hjertet rimlig hardt for å holde denne metningen så fin. Jaja. Jeg hører hva de sier. Men ennå har jeg ikke fått beskjed om at jeg må. Den dagen kommer sikkert den også.

Nå må jeg gå å legge i ovnen. Termometeret i vinduet sier det kun er 26,7 grader her inne. Og jeg fryser fremdeles. Så får vi se hva legen sier i morgen når jeg snakker med henne. :)