Dagen fra helvete

Det var i går. Uten at jeg orker å gå noe mer innpå det akkurat nå. Dagen i dag har til nå vært noe bedre, men jeg regner med at den også går til helvete om ikke så lenge. Å, så du mener jeg er i det positive hjørnet i dag??? NEI!!! Det er jeg nemlig ikke..

For å si det sånn; fra klokka var rundt 17.00 og frem til 23.00 var jeg ikke i stand til å flytte på meg overhodet. Kunne ikke løfte hodet fra puta, kunne nesten ikke snakke, kunne ikke gjøre noenting på grunn av smerter smerter og mer smerter. Gårsdagens siste dose med meronem ble droppet bare i ett forsøk på å få ei god natts søvn. Etter å ha gitt meg knock out av diverse sov jeg i 4 timer før jeg igjen våknet av vondt. Så var det diverse sprøyter med morfin som fikk meg til å sitte å døse noen timer til i 8 tiden på morraen...

Hele kvelden var jeg så utrolig takknemmelig for at Hanne satt ved min side og bare var der for meg. Trøstet meg og oppmuntret meg. Fikk tanke over på andre ting innimellom. Det betydde utrolig mye. Tusen tusen takk min gode venn.

I dag har dagen vært noe bedre. Selv om jeg stort sett bare har latt tingene skure å gå i en evig døs. Mamma var her under legevisitten. Der kom vi frem til at kuren skulle fortsette i sin helhet frem til torsdags kveld. Så skal jeg være her til fredag hvor vi videre skal lage en avrusings løsning sånn at det ikke blir så hardt å slutte med alle de smertelindringene. Midt på dagen fikk jeg noen timer med god dyp søvn. Den var etterlengtet.

Nå får jeg som sagt 2. dose med meronem. Forventer reaksjon på denne også, men vi får se hva som kommer, Sigbjørn kommer inn med Kinder egg, Gomp og det etterlengtede brevet fra Rikshospitalet. Katrine kommer inn å åpner det viktige brevet samen med meg, Spennende. For soennende.

Så får vi se hvordan resten av kvelden går.