onsdag 11. november 2009

Min fantastiske kommune.

Når en er alvorlig syk så har støtteapperatet rundt utrolig mye å si for hvor stor livskvaliteten skal få lov å være. Jeg får ikke bare lov å eksistere og klare meg gjennom fra dag til dag. Nei i tillegg så får jeg også lov å få hjelp til å få økt livskvalitet. Til å komme ut, til å komme rundt, til å gjøre ting som jeg liker, til å ha krefter til å gjøre ting som gir overskudd mentalt. Og i tillegg så viser det seg at når det snører seg ennå mer til, ja da trør de bare ennå mer til, og snøringen kjennes ikke så brå ut som den kanskje er. Helt fantastisk!

Jeg er heldig. Jeg vet det. Og jeg prøver å huske å være flink å takke for det.

Ingen kommentarer: