onsdag 4. november 2009

Mye sliten på en gang.

Kuren er beintøff. Så beintøff at avdelingen har strukket seg så langt at jeg har min egen sykepleier døgnet rundt fra nå av. H*n passer på at jeg er smertelindret, at jeg sover, at jeg har tilgang på mat og at jeg hele tiden har noen å snakke med. Så med mindre jeg ber sykepleieren om å gå sin vei for å hente noe ol, så er jeg på ingen tidspunkt alene. Det gjør hele situasjonen så enkelt som det på noen som helst måte kan bli når det er så vanskelig som det er.

Onsdag 18 november setter jeg igjen nesa inn mot Rikshospitalet. Der får jeg da vite den endelige avjørelsen om jeg kommer inn på venteliste eller ikke. Det blir to lange tøffe uker frem til den 18 november. Frem til helga nå, vil tingene gå med på å komme seg gjennom denne kuren. Så står det ei uke å formelig bare venter på å bli brukt opp til noe fornuftig for å gjøre ventetiden så kort som mulig. Det har såvidt streifet meg at en tur bort kanskje ikke er det dummeste jeg kan gjøre, men vi får se .

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Klara!
Jeg leser bloggen din ofte, og ser at du har tøffe dager nå. Hold fast på det som er positivt. Håper at tiden frem til 18 november går greit, og ikke minst at avgjørelsen ved RH blir positiv for deg.
Vigdis

Anonym sa...

Vil bare si at det er mange som tenker på deg, Klara. Og som jeg har sagt så mange ganger før... du inspirerer andre til å leve, og til å gjøre noe med livet sitt slik at de får mest mulig ut av den tiden hver enkelt har.
Det er en enorm gave...og jeg er så takknemlig for å ha fått lov å bli kjent med en så fantastisk jente som deg! Om vi aldri har truffet hverandre irl, så betyr det mindre, for i dine tekster finner jeg styrke til å leve mitt liv. *Dette ble personlig, men jeg ville bare du skulle vite*

*Varme klemmer fra Lene Th.*