lørdag 7. november 2009

Kom hjem i går.

Og dessverre er jeg ikke noe særlig bedre i formen nå enn da jeg ble lagt inn. Infeksjonen herjer lungene mine og det er nok bare spørsmål om tid før noe må gjøres. Problemet er at det ikke er noe å gjøre.

Det høres kanskje ikke så dramatisk ut. Men det er det.

Det er mye som må fordøyes, og mye som må tas inn over. Og uttrykket "å bite i det sure eplet" får stadig en ny betydning.

Sakte men sikkert skal jeg få kroppen opp å gå igjen, selv om det strengt tatt ikke er mye som går. Det er fremdeles ett lite håp om fremtid for meg, selv om håpet er aldri så lite.

1 kommentar:

Anonym sa...

hei..
trist å høre at ting ikke er bedre..tenker mye på deg..men selvfølglelig tanker hjelper jo ikke formen din men...
på en måte er det vel også litt godt å komme hjem til mann og hund...sove i din egen seng og ha dine ting rundt deg... god bedring..spark de slemme bakteriene i rompa og si de skal være snille...klemzer.. fra jeanett t.