Trives i eget selskap.

Det er ganske behagelig å sitte å kjenne at jeg trives i eget selskap. At jeg kan gå på vandring i mine egne tanker. Prøve å se på dem fra andre vikler enn den de er tenkt inn med, og rydde litt opp i tankene. Det har vært ganske kaos der det siste året, men nå er det en hel del tanker jeg enkelt bare kunne kaste bort. Sånne tanker som man virkelig liker å kaste bort. Når de så er kastet bort, så er det ikke sånn at de er glemt. Langt i fra. Men de er omdannet til noe konstruktivt, noe jeg har lært noe av. Både negativ og positiv læring. Jeg tror begge deler må til for å utvikle seg som menneske. Tenker man bare på de positive tingene blir man fort naiv og får liten innsikt. Tenker man bare negativt blir det fort en vond sirkel med lite innsikt og lite håp. Men tilsamans blir det bra. Prøver uansett å alltid ha en positiv vinkling også på de negative tankene. Noen ganger lar jeg bare de negative tankene få plass, og lar dem til og med slippe ut. I trygge former.

For noen uker tilbake var jeg ikke så trygg i mine egne tanker. De var for negative, og gikk inn i en dårlig sirkel. Og alvoret var (er) så stort at jeg ikke klarte å få det viklet så positivt at det ble konstruktivt. Men nå klarer jeg å snu de samme tankene til noe lærerikt noe. Men jeg vet ikke om jeg klarer å dele lærdommen videre. Bortsett fra at det er en ting som er helt sant:

Carpe diem, grip dagen.

Du vet ikke hva morgendagen vil bringe. Kanskje det høres ut som klisjè for noen, men for meg er det en sannhet man ikke må glemme!