torsdag 5. november 2009

Dårlige beskjeder.

Det er ikke noe annet å si. Ting går ikke helt sånn som vi alle kunne ønske. Infeksjonen jeg ble lagt inn med er heligvis slått ned for denne gang. Såvidt. Lungene kjennes ikke gode ut. Kroppen min er sliten. I morgen er siste dagen med antibiotika. Men jeg skal være på sykehuset frem til fredag. Bare for å klare å komme på bena.

Hadde en lengre samtale med legen i dag. Ingen av oss tror det vil gå så alt for lenge før jeg er her inne igjen. Det er umulig å legge noen plan. Nå må først rikshospitalet ta sin avgjørelse. Hvis de sier ja til å ta meg til utredning og på venteliste, så vil den videre behandlingen bestå av å holde meg i live så lenge som mulig. Hvis de ikke vil ha meg til utredning og på venteliste, ja da får vi ta det problemet der.

Det er utrolig tøffe dager. Det er ikke ofte jeg er redd for å være alene eller å ikke ha noen å snakke med. Jeg prøver å aktivisere familie og venner så godt det lar seg gjøre. Sigbjørn og jeg har blitt enige om at vår dør er alltid åpen. Eller, jaja, ringeklokka virker ikke, så dere får gi ett pling på telefonen..

I natt trenger jeg en god natts søvn. Jeg har fremdeles en sykepleier hos meg hele tiden. Så jeg skal ikke ligge å vri meg. God natt.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Akkurat nå ønsker jeg at jeg var liten, veldig liten, ca to år og kunne tenke, når jeg blir stor, da. Da skal jeg ordne opp. Min tiltro til voksnes oppordning var enorm den. Når jeg var to år.
Desverrre hjelper ikke mitt raseri over å føle seg hjelpesløs noe særlig. Hadde det det, hadde du nemlig vært frisk nå.


Klem, Siv

Anonym sa...

Det er en brutal virkelighet du lever med, Klara. Mange varme tanker til deg fra meg. Håper RH har et tilbud til deg, og at ventetiden i så fall ikke blir for lang.

Stor klem fra S

Sigbjørn sa...

Hei Klara...
Jeg har i en tid nå fulgt med på bloggen din, siden du spurte om du kunne bruke et bilde av Sigbjørn på egen blogg. Følte nå at jeg kunne skrive en liten hilsen. Jeg har jaktet sammen med din mann Sigbjørn i noen år men ikke vært klar over at du, hans kone, var/er så alvorlig syk. Han har nok nevnt at du har en sykdom men jeg har ikke vært klar over hvor alvorlig dette er. Det er umulig for meg å sette meg inn i hvor tøff din hverdag er, men gjennom de sterke skildringene du kommer med her får jeg jo et innblikk, og det føles helt umenneskelig at noen skal måtte leve med slike lidelser. Håper virkelig at du får "gode" nyheter og kommer til utredning og venteliste. Ellers godt å høre at du har gode venner og familie rundt deg til enhver tid. Ønsker deg alt godt og håper det er lys i enden av tunellen... Hilsen Sigbjørn

Klara sa...

Tusen takk for lang kommentar. Må jo nesten bare le.. Det bildet jeg spurte om å få bruke fikke jeg IKKE lov av Sigbjørn (min Sigbjørn) å legge på min blogg. Det ar helt i orden at det var på din, men grensen gikk ved min... *ler*..
Er nok ikke så mange som vet at Sigbjørn har ei så syk kone. For det første så ser jeg svært lite syk ut, og for det andre så liker Sigbjørn dårlig å snakke om det.

Hyggelig at du leser loggen min. :-)

Klara