Ække den som legger meg ned!

Så derfor var det bare å klappe sammen rullestol, godt med tøy (lurer på hva pokker jeg skal gå med når det blir kaldt) og dra seg ut i stallen i alt for mange timer. Det siste var kanskje ikke helt planen da. MEN; Trico kan leies fra rullestol, han kan tas på grime, han kan spyles ben på, og han kan koses med!!! (jeg er i ingen forfatning sånn at jeg kan stå oppe mer enn 10 minutter av gangen akkurat nå).. Og innimellom alt dette putter jeg inn små økter med "mosjon" hvor jeg er oppe å står og går og duller rundt hesten. Min største motivasjon når jeg av alt i verden bare vil gjøre ingenting og kroppen protesterer på det meste.

Jeg skal ikke lyve å si at alt er fryd og grønne skoger. For det er det ikke. Men innimellom kommer det øyeblikk som gjør det verdt å stå opp en dag til. Feks 4 stykk ryttere som har sin første trening med kvadrilje. Det betyr strengt tatt at hester og ryttere (helst i ekviapsjer som betyr at en rytter sitter på en hest) skal gjøre figurer i ett mønster som skal se pent ut for ett publikum. Første økt pleier som regel å være ganske så underholdende å se på, og alle som har en bitteliten erfaring med denne type aktivitet har alltid en skikkelig god grunn for å ikke stille opp på første treningstime (kanskje derfor bare 4 av totalt 8 stilte opp?).. Alle vet jo også at det er flest kvinner som driver med riding... Og hvem er det da som skal enes om denne kvadriljeridningen? Jo, nettopp; kvinner... Vi satt nå noen stykker på tribunene. Og jeg må innrømme at vi fniste godt innimellom; rytter som går den ene veien, hest som vil den andre veiene, en instruktør som (forgjeves) prøver å holde styr på de alle sammen..

En oppsummering av de siste dagene kommer nok etterhvert som jeg orker å gjøre noe annet enn å ligge rett ut på sofaen samt å gjøre de helt nødvendige tingene. Så får vi se hvor tid det blir. Telefonsnakking er litt vanskelig da jeg hoster mer enn jeg snakker, men jeg er en kløpper på sms..